Hekseforfølgelser i Modum

Visste du at elleve personer på Snarum ble dømt for trolldom i 1687? Ane og Henrik forteller her om hendelsen.

Skrevet av Ane Olsen Søtvik og Henrik Hørlück Berg, 3STA.

Trykket i spalten "Stort og smått fra studiespesialisering" i Bygdeposten 26.10.17.

Trolldom ble ansett som en alvorlig forbrytelse i den tidligere vestlige verden. Heksene skal ha kastet forbannelser på folk og natur for å vise sin vrede. Trolldom var noe folket trodde på, men hva var egentlig trolldomsprosessene?

Barn av trollslekt

I år 1687 ble elleve personer dømt for å drive med trolldom på Snarum. Saken handlet om Torger Lofthus, hans kone og deres barn. Barnet deres var et «vanvittig» barn, barnet hadde altså en form for funksjonshemming. Torger og hans kone mente derfor at barnet deres var en «bytting», et barn av trollslekt. Dette vil si at de trodde troll hadde steget opp fra underverdenen og byttet ut deres rettmessige barn med en trollunge. Ekteparet prøvde derfor å få tilbake barnet sitt ved å ringe i kirkeklokkene tre torsdagskvelder, for så å få en gruppe til å gå ut på Snarumsknatten for å be til Gud om at berget skulle åpne seg for å bytte tilbake barnet. De trodde at barnet var der inne. Disse handlingene ble sett på som et tegn på trolldom og overtro. Kirken mente at ekteparet vanæret Guds ord og kirken ved å benytte kirken som en slags «portal» til underverdenen. Alle de elleve involverte fikk bøter for handlingene sine.

Rettslige undersøkelser

Trolldomsprosessene, eller hekseprosessene, var rettslige undersøkelser av personer som ble anklaget for å bedrive trolldom. I Europa fant 90 000 slike rettsaker sted. Disse trolldomsprosessene foregikk i senmiddelalderen og senere nytid, da trolldom ble sett på som en alvorlig forbrytelse i den vestlige verden. Perioden fra 1570 til 1680 regnes som kjernetiden for den store hekseforfølgelsen i Europa.

Kirke og dagligliv

Saken om Torger og hans kone kan gi oss et inntrykk av hvordan livet var på 1600-tallet da kirken og dagliglivet vandret hånd i hånd og den kristne tro var smeltet sammen med alt. Det kristne fellesskapet skapte et sted der man kunne møtes og fortelle om hvordan man hadde det, men dersom noen gjorde noe mot kirken, oppsto det spørsmål. Overtro og pakt med djevelen var noe folk trodde på, og dersom noen oppførte seg litt utenom det vanlige, ventet det anklager. Sagn og historier om vesener fra underverdenen og mennesker som inngikk pakt med djevelen var med på å skape bekymring og overtro blant befolkningen. Det ble lett å anklage mennesker for trolldom når både kirken og befolkningen anerkjente djevelen og en underverden.

Hevn?

Torger og kona, samt de medsammensvorne, var heldige som slapp unna med livet i behold. Familiene til de som ble brent under hekseforfølgelsene, og hekser i dag, har aldri fått en offentlig unnskyldning for den uretten som ble utført mot deres forfedre. Hvem vet, kanskje det i dag finnes hekser som vil kaste forbannelsene sine over både vær og mennesker for å hevne seg?

Kilder: Norsk Folkeminneinnsamling, Store Norske Leksikon, Universitetet i Oslo og Norgeshistorie.no.

Ane Olsen Søtvik og Henrik Hørlück Berg i 3STA fant spennende lokalhistorie om trolldom og hekseri.


Publisert 26. oktober 2017, oppdatert 26. oktober 2017.