Svartelistet delikatesse

Stillehavsøsters – hva er så galt med den? Biologielev Lise Sønsterud Svarteberg forklarer her problemet med en av havets delikatesser.

Skrevet av Lise Sønsterud Svarteberg, 3STB.

Trykket i spalten "Stort og smått fra studiespesialisering" i Bygdeposten 13.10.16.

Nyhetene flimra forbi, krig i Midtøsten, Ap er uenige med regjeringa, dugnad for å få fjernet stillehavsøstersen. Hvordan i all verden har stillehavsøstersen fått plass på 21-nyhetene? Vanligvis ville ikke jeg funnet en nyhetsoverskrift om stillehavsøsters så veldig interessant, men siden jeg har sett problemene med mine egne øyne, vekket dette min interesse.

Stillehavsøstersen blir vanligvis fra 8 til 20 cm lang, men i ekstreme tilfeller kan de bli helt opp mot 40 cm lang. Utseendet til arten skiller seg fra vanlig østers, og den lever av blant annet plankton og dødt organisk materiale. Den lever som regel fastvokst til underlaget, som for eksempel på steiner eller muslingskall. Vi finner den vanligvis i fjæresonen og ned til et par meters dyp. Arten har en stor kapasitet til å formere seg, og den kan sende opptil et par hundre millioner egg ut i havet. Dersom for eksempel en promille av disse vokser opp, vil det bli opp mot 200 000 nye østers.

Hvorfor er østersen svartelistet?

Skallet til stillehavsøstersen har skarpe kanter og er derfor veldig vond å tråkke på. På grunn av artens enorme formering vil derfor dette bli et veldig stort problem for strandlivet. Østersen vil invadere flere badestrender med de store koloniene sine. I tillegg vil arter som blåskjell og flatøsters få et veldig stort problem, ettersom stillehavsøstersen utkonkurrerer disse. Dette vil da naturligvis skape et problem for selve artene, men også for artene som har blåskjell og flatøsters som næringskilde. Noen hevder at den kan få sin plass i den norske marine næringskjeden, men siden arten opprinnelig kommer fra Asia, er ikke denne arten nødvendig for det norske marine livet. Et annet problem ved invaderingen av stillehavsøstersen, er at hvis den formerer seg utover mudderbunn, vil det dannes en ny type bunn, hardbunn. Dette vil skape problemer for hele økosystemet, med tanke på at artene har tilpasset seg et system med mudderbunn. Det vil da ta lang tid før artene tilpasser seg et nytt system med hardbunn.

Hjelper ikke å spise delikatessen

«-Spis den uønskede østersen», skriver Forskning.no i et innlegg på sin nettside. Er dette realistisk? Stillehavsøsters er en delikatesse, men det er kanskje snakk om tonnevis med østers. Med andre ord vil det ikke hjelpe stort på problemet at vi spiser dem. I tillegg kan flere av østersene være giftige. Derfor opplyser Forskning.no at det er viktig å være sikker på at de er i orden før man spiser dem.

Dugnadsarbeid

Det blir utført dugnadsarbeid for å se om det kan ha en positiv innvirkning på å få fjernet den uønskede arten. På 21-nyhetene jeg så på, ble det sagt at dette er fortsatt under prøving, med tanke på at det mangler kartlegging av hvor problemene er størst og hvilke strandsoner som det er viktigst å beskytte mot spredning av arten. Dette er noe som også blir opplyst på Miljødirektoratet sin nettside.

Stillehavsøstersen truer de lokale artene, påvirker økosystemer og ødelegger badestrender. Varmere klima har ført den uønskede fremmedarten til Norge, og vi vil ha den tilbake til der den kommer ifra. 

Lise Sønsterud Svarteberg

Stillehavsøstersen er svartelistet av forskjellige grunner, for eksempel at arten invaderer badestrendene, og at den ødelegger for andre arter. Det skriver Lise Sønsterud Svarteberg etter å ha vært på ekskursjon til Horten med biologi 2-klassen.

Om du vil lese flere elevtekster som har vært publisert på bygdeposten,no, har vi samlet dem her.


Publisert 13. oktober 2016, oppdatert 1. november 2016.