Religion i samfunnet

Hva er forskjellen på en burkini og en våtdrakt? Hvilken rolle har religion i samfunnet? spør Ingvild i 3STA.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Skrevet av Ingvild Løver Thon, 3STA.

Trykket i spalten "Stort og smått fra studiespesialisering" i Bygdeposten 27.10.16.

Denne sommeren er det spesielt én debatt som har gått hett i mediene, burkinien. I Frankrike ble dette forbudt å bruke på strendene i blant annet Cannes. Noen dager senere vedtok derimot en fransk domstol forbud mot å forby burkini. Politikerne er uenige, og det er en sak mange har sterke meninger om, fra rasende innlegg på Facebook til lange VG-artikler. Hvilken rolle spiller religion i denne saken? Her er det også forskjellige meninger. Om hijab eller sjal har noe med islam som religion å gjøre i det hele tatt, er også ofte under debatt og kan være nært knyttet til burkini-debatten.

Burkini og facekini

At mange er imot bruken av burkini på stranda eller i svømmehaller, kan være fordi det er et symbol på noe fremmed, en fremmed religion som for mange er assosiert med ekstremister og terrorisme. Islam som religion har et ubegrunnet dårlig rykte i flere vestlige land og deriblant Norge. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men det sitter fortsatt en iboende skepsis til fremmede kulturer og religioner i de fleste samfunn. Hva er egentlig forskjellen på en burkini og en vanlig våtdrakt? Ikke så mye kanskje, men allikevel har burkinien skapt stor motstand i media. Facekini er en ny trend i Kina, der så mye som mulig av hele ansiktet og gjerne kroppen skal dekkes. Grunnen er at de vil unngå å bli brune, dette er altså kun en estetisk trend, der målet er å være lysest mulig og ikke omvendt som i mange vestlige land. Så hvorfor kan dette godtas, men ikke en burkini som vil gjøre mange flere muslimske jenter og kvinner svømmedyktige? Det kan være på grunn av at dette er tilknyttet en religion.

Konflikt og forsoning

Religion har en sentral rolle i de fleste samfunn og kan derfor virke som både årsak til konflikt og forsoning. Der ulike religioner og kulturer møtes, oppstår det ofte konflikter. Religionsmøter kan øke motsetninger og fokusere på ulikheter i et samfunn, og derfor skapes ofte konflikter som kanskje ikke hadde eksistert uten religion. Et annet, mer blodig eksempel på dette er konflikten i Nord-Irland der det er stor spenning mellom protestanter som vil være en del av Storbritannia og katolikker som vil bli en del av Irland. Overalt i verden kan man finne konflikter, store og små, som har religion som indirekte eller direkte årsak.

Det kan virke som religion kun er roten og årsaken til konflikter, kriger og terror, men religion kan også virke fredsskapende og forsonende. Ifølge en rapport fra Europol var kun 2 prosent av all terrorhandling i Europa i 2016 religiøst motivert, det betyr at 98 prosent av terrorhandlingene ikke hadde noe med religion å gjøre.

Religion som brobygger

Religion kan også stå for mye positivt i menneskers liv. Den kan påvirke mennesker til å drive veldedig arbeid og til å ta riktige valg i livet. Å ha noe å tro på kan gi stabilitet og sikkerhet i hverdagslivet, men også i møtet med utfordringer og ikke minst døden. Religion kan også hjelpe til med å bygge broer mellom ulike kulturer, personer eller samfunn. Verdier som medmenneskelighet, nestekjærlighet og barmhjertighet står sentralt i de aller fleste religioner. I Colombia har den katolske kirke stått for mye av arbeidet med forsoning mellom den colombiske staten og blant annet FARC-geriljaen.

Religion kan virke både som årsak til konflikt og forsoning, fra burkini-debatten i Norge til fredsforhandlinger i Colombia. Alt i alt spiller religion er stor rolle overalt i samfunnet, både på godt og vondt.

Ingvild Løver Thon

I religionstimene diskuterer elevene blant annet bruken av burkini og hijab, og de studerer saker der religion er årsak til både konflikt og forsoning. Ingvild Løver Thon i 3STA reflekterer her rundt religionens betydning i samfunnet.

Om du vil lese flere elevtekster som har vært publisert på bygdeposten,no, har vi samlet dem her.


Publisert 27. oktober 2016, oppdatert 1. november 2016.