Kompiser laget øks

På alternativ opplæring er det ikke bare teori som gjelder. Paal Filip Nedberg og Emil Thomasrud Lundgrenn har laget øks på sløyden.

De to guttene, som er elever ved skolens spesialavdeling alternativ opplæring (AO) på Buskerud gård, den tidligere landbruksskolen på Åmot, var stolte da de kunne ta med den fiks ferdige øksa hjem for visning.

Ask er sterkest

Emil (18) forteller at de først kjøpte inn øksehoder. Neste skritt var å finne emne til å lage skaft av.

- Vi vurderte flere treslag, men fant ut at ask var det sterkeste av de norske treslaga. Vi fant en tørr askeplank. Denne delte vi opp med sirkelsag i passe tykkelse. Deretter tegnet vi på økseskaftene etter en mal, og skar ut emnene på båndsag.

Paal Filip (17) sier at de var veldig forsiktige da de brukte disse sagene.

- Vi må passe fingrene og bruke hørselvern når vi bruker slike farlige maskiner.

Høvling og pussing

Neste fase i prosessen var å forme til skaftet med skavhøvel. Dette håndredskapet brukes når en skal høvle ned noe som er buet, for eksempel et slikt rundt skaft.

- Da vi hadde høvlet nok, måtte vi ta fram ei rasp. Da ble skaftet glattere. Til slutt brukte vi sandpapir med finere og finere korning for å få skaftet helt glatt, forteller Emil.

Så skulle skaftet festes til øksehodet. Da måtte de skjære til en kile, og finne fram trelimet.

- Det var litt vanskelig å skjefte øksa, men med god hjelp av læreren, fikk vi det til å bli godt festa, beretter Paal Filip.

For å gjøre skaftet mer motstandsdyktig mot slitasje, olja de det. De brukte vanlig matolje.

Røde skaft er lette å se

- Når vi er ute i skogen med en øks, er det lurt at skaftet har en godt synlig farge, dersom vi legger fra oss øksa. Vi sprøytelakkerte derfor øverst på skaftet med signalrød farge, sier Emil.

Det siste guttene gjorde med selve øksene, var å svi inn navn og årstall på skaftene.

- Alle kunstverk skal jo signeres, er guttene enige om.

Lærte seg skomakersøm

Den aller siste arbeidsoppgaven var å lage en beskyttelse til å ha på eggen på øksa. Det ble skåret ut et emne i skinn. Dette ble så sydd sammen, slik at det passet perfekt til å dekke økseeggen, som en slags slire.

- Når vi skulle sy sammen læret, brukte vi såkalt skomakersøm. Det var litt vanskelig, men jeg skjønte fort hvordan det måtte gjøres, når læreren viste det til oss. Det aller vanskeligste var å få lintråden gjennom nåløyet, syntes Paal Filip.

- Til slutt satte vi på en trykknapp, slik at slira lett kunne festes over den skarpe eggen. Uten en slik beskyttelse kan en jo lett skjære seg på øksa, mener Emil.

Et godt minne fra skoletiden

Emil og Paal Filip har vært ivrige og flinke i arbeidet med å lage seg øks på sløyden. De har prøvd ulike redskaper og teknikker i arbeidet med tre, og har et håndfast bevis på noe av det de har holdt på med i skolegangen på Rosthaug. De har all grunn til å være fornøyde med å ha et slikt minne fra skoletiden.

- Jeg liker godt å kløyve ved, både her på skolen og hjemme, og da er det jo kjekt å kunne bruke ei øks jeg har laget selv, sier Emil fornøyd. 

Her er bilder fra prosessen. Du må klikke på bildene for å få dem større, og deretter kan du bla med piltastene, eller du kan bla ved å trykke på pila.


Publisert 8. desember 2016, oppdatert 8. desember 2016.