Hva kan vi egentlig si?

Daniel Dalsbø Holmen i 2STA har reflektert rundt ytringsfrihetens betydning i dag.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Skrevet av Daniel Dalsbø Holmen, 2STA.

Trykket i spalten "Stort og smått fra studiespesialisering" i Bygdeposten 30.3.17.

Ytringsfriheten er en av våre viktigste rettigheter, den lar oss si vår mening, muliggjør protester for saker vi brenner for og sørger for at ingen kan forfølges for sine politiske meninger. Men av og til ser vi at ytringsfriheten kan gå lenger enn det noen vil, til det punktet at enkelte tyr til vold for å stilne de med andre meninger. Et eksempel på dette er terrorangrepet i Paris i 2015 som var et svar på utgivelser fra det satiriske karikaturbladet Charlie Hebdo. De hadde utgitt gjentatte karikaturer av profeten Muhammed hvor de også vitset om sharialovene. En av satirene var en karikatur av Muhammed og frasen «Dersom dere ikke ler dere i hjel, vanker det 100 piskeslag.» (2.11.11). To år senere i 2013 utga bladet også en tegneserie kalt «Muhammeds liv», Denne tegneserien baserte seg på tekster fra Koranen og fikk sterk kritikk fra flere land.

Ikke krenke og true

Det er her konflikten mellom ytringsfriheten og politisk korrekthet ligger. Hva har du faktisk lov til å bruke ytringsfriheten din til? En ganske vanlig måte å oppfatte dette på er at ytringsfriheten gir deg lov til å si og mene hva du vil, mens samfunnets normer og regler dikterer hva som faktisk er akseptabelt å si i et gitt miljø. Men ytringsfriheten er ikke absolutt, det finnes flere lover om hva som er, og ikke er dekket av din rett til å ytre dine meninger. For eksempel er ytringer som kan fremstå som trakassering, trusler, krenkelser og diskriminering ikke tillatt.

Trumps tweets

Problemet med disse lovene er at de er nokså vage. Det skal ikke mye til for at våre meninger og ytringer kan virke sårende for andre sammenliknet med hva som skal til for at noens mening ikke skal skjule seg under merkelappen ytringsfrihet. På en side er dette en god ting, vi vil ikke at noen fengsles fordi de kritiserte feil person, men på den andre siden lar dette døren stå åpen for at individer kan komme med svært sårende ytringer. Vi har allerede sett eksempler på dette i det amerikanske presidentvalget hvor Trump har sendt ut mildt sagt fornærmende tweets om personer som Ariana Huffington (blant mange andre), sjefsredaktøren ved The Huffington Post. Han skriver, blant annet, at «hun er uattraktiv både på innsiden og utsiden», og han «skjønner hvorfor ektemannen hennes forlot henne for en mann». Man kan si mye rart om Donald Trump, men en ting er sikkert, han er god på å bruke sin frihet til å si det han mener. I fremtiden burde han nok prøve å være litt mindre krenkende i sine uttalelser. 

Ikke vær redd

Mitt personlige synspunkt på ytringsfriheten er at alle burde få si hva enn de vil, så lenge det ikke virker sårende eller krenkende for andre. Men dette betyr ikke at man burde være redd for å si sin mening i frykt om at det kan såre noen. I vår tidsalder er det like viktig som det alltid har vært, å si hva en mener, spesielt i en politisk sammenheng. For selv om man er uenige, er det ingen grunn til at man ikke skal høre hva en annen har å si. Det finnes et sitat fra Evelyn Beatrice Hall som jeg synes summerer opp dette: «I do not agree with what you have to say, but I'll defend to the death your right to say it.»

Sandija Sulce (t.v.), Sverre Gulbrandsen, Henrik Hørlück Berg, Neil Zhou og Daniel Dalsbø Holmen

Diskusjonen er heftig rundt bordet på biblioteket. Sandija Sulce (t.v.), Sverre Gulbrandsen, Henrik Hørlück Berg, Neil Zhou og Daniel Dalsbø Holmen setter stor pris på ytringsfriheten.

Om du vil lese flere elevtekster som har vært publisert på bygdeposten,no, har vi samlet dem her.


Publisert 30. mars 2017, oppdatert 30. mars 2017.