Et fortryllende mysterium

Det var spennende, flott og krevende å se Hamsuns "Mysterier" på Nationaltheatret, skriver Sivert, Håkon og Benjamin i 3STA.

Skrevet av Benjamin Engebretsen, Håkon Ørpen og Sivert Drolsum i 3STA.

Trykket i spalten "Stort og smått fra studiespesialisering" i Bygdeposten 10.11.16.

En dag i oktober reiste flere avgangsklasser fra Rosthaug videregående skole til Nationaltheatret for å se Mysterier. Teaterstykket er basert på romanen med samme navn, og er skrevet av Knut Hamsun. Stykket er regissert av Calixto Bieito med Rebecca Ringst som scenograf. Mysterier handler om Johan Nilsen Nagel som dukker opp i en småby ved kysten. Han blir raskt kjent med innbyggerne, får både romantiske og vennlige relasjoner til dem og snur raskt ting på hodet. Teaterstykket er fylt med konflikter, intriger, innlevelse og nervepirrende drama. Forestillingen er et eneste stort mysterium med masse galskap.

Gode prestasjoner

Jan Gunnar Røise spilte en energisk og vill Nagel, med en utrolig innlevelse og uforutsigbarhet, og var uten tvil stykkets høydepunkt. Nagel kan minne om en refleksjon av Knut Hamsun, der begge sliter psykisk, begge er håpløst forelsket og begge er menn fulle av motsetninger. Birollene var også gode, særlig Jan Sælid som Minutten klarte virkelig å overbevise publikum at han faktisk var en handikappet person, særlig med måten han brukte kroppsspråket. Han viste sin fattige og rare natur med stønning og roping, og ikke minst det faktum at han som regel sto alene i et hjørne når det var flere folk til stede. Samspillet mellom Røise og Sælid var også bra. Spesielt i den siste scenen mellom dem, der Nagel gyver løs på Minutten. Andrea Bræin Hovig hadde god kjemi med Røise og klarte å formidle til oss sin vaklende og usikre kjærlighet ovenfor Nagel. Kroppsspråket var spesielt bra og viste det ambivalente i hennes karakter.

Spennende scenografi

Mysterier finner sted på 1890-tallet. Stykket begynner med et tilbakeblikk, der Nagel forteller om hvordan han dukket opp og hvordan historien startet. Mesteparten av skuespillet er på Nagels hotellrom, men det er også lagt til andre steder som på kirkegården og ute i naturen. Bakscenen har en snurreplate som får kulissene til stadig å dukke opp i forskjellige tilstander og i forskjellige omgivelser. Når de karakterene ikke er med i en scene, står de på forskjellige plasser, som i en labyrint, og venter til det kommer en scene der de er med igjen. Tempoet i stykket er variert med blant annet vanlige dialoger mellom karakterene, en komisk fyllefest og intense konfrontasjoner.  Kostymene er veldig karakteristiske for tidsperioden og er som regel kjoler eller dresser med unntak av Nagel, som skiller seg ut med sin gule frakk. Dette kan fortelle oss at han er en litt spesiell person som stikker seg ut fra de andre personlighetene. Den gule frakken kan også representere Nagels gale og uforutsigbare natur. Lys brukes på en måte der det framhever det viktigste som skjer på scenen. Spesielt på slutten, der Nagel går nærmere og nærmere publikum med en fiolin, blir det lyst på han bakfra, slik at man ser han som en skygge.

Falt i smak

Selv om teater ikke nødvendigvis faller i smak hos oss, må vi si at vi likte denne forestillingen. Den dykker dypt inn i Nagels karakter og det fascinerte oss virkelig. Stykket er både rart og innholdsrikt, og spenningskurven steg og steg utover i forestillingen. Vi var spesielt imponerte over skuespillerprestasjonene. Allikevel var stykket litt forvirrende og krevde vår fulle oppmerksomhet hele tiden. Denne teateropplevelsen var absolutt noe nytt for oss ungdommer, tung om du vil, men selve opplevelsen av å kunne befinne seg helt sanseløs og fortryllet i teatrets arkitektoniske magi, gjør at dette absolutt vil kunne falle i smak senere i våre liv.

Benjamin Engebretsen (f.v.), Håkon Ørpen og Sivert Drolsum i 3STA har anmeldt teateroppsetningen av Knut Hamsuns roman Mysterier. De er begeistret, men skriver også at det var krevende å følge med.

Utenfor Nationaltheatret før teateroppsetningen av Mysterier.


Publisert 11. november 2016, oppdatert 11. november 2016.