Kos og slit til Høgevarde

Ville det bli langt og tungt? Ville det bli noen knekte ski? Spørsmålene surret rundt da 1IDA skulle på tur til Høgevarde.

Skrevet av Sander Johansen, Andrea Letmolie, Håkon Nilsen Røste, Sindre Christoffer Tyldum Andersen og Lars Kleven.

Den 18. mars klokken 08.15 møttes 1IDA på Åmot Skysstasjon og var klare for turen til Høgevarde. Nesten hele klassa var på plass, og de få som manglet, ble hentet på veien. Spenningen var stor i bussen på vei opp til Norefjell. 

Skiskyttergutta smurte ski

Da vi ankom destinasjonen, ble det mye kaos rundt hvem som skulle ha smøring først. Skiskyttergutta var nesten de eneste som hadde med smøring, og de måtte ta til takke med å smøre nesten alle andre sine ski. Etter at vi hadde beveget oss videre mot løypene, fant «ekspertene» fort ut at de måtte bytte smøringen fra voks til klister på grunn av forholdene. Da var det på’n igjen for gutta i skiskytterklær.

Knekte ski og tap av trinse

Klokken 10.30 begynte vi å gå på den 14 km lange turen i dalende snø, og lufta var varm. Lærerne forstod fort at ikke alle klarte å henge med i det høye tempoet. Vi ble varme og måtte ta av oss klær tidlig på turen. Resultatet ble at vi videre skulle gå 30/10min, med andre ord 30 minutter effektiv gange og 10 minutters pause. Den første matpausen kom ganske tidlig. Etter å ha fått i oss godt med mat og drikke og tatt av enda mer klær, begynte vi å gå igjen. Vi møtte på noen problemer på vei opp. Noen brekte skia sine, og andre mista trinsen. Til slutt var det bare 7 km med motbakke, tåka letta, og vi fikk en knallfin avslutning på turen i solvær. For å klare de siste 7 km måtte vi pushe/hjelpe hverandre på vei opp. Vi delte på utstyret til dem som trengte hjelp. Etter 5 timer og 20 minutter med slit, nådde vi endelig opp til hytta. Det var en ganske stor lettelse for de fleste da vi kom over den siste kulen og så hytteveggen.

Lærte om snølag og skredfare

Da vi hadde kommet oss opp og inn i hytta, var det varmt. Dette var fordi en av elevene ikke kunne gå på ski (på grunn av brukket ankel), og ble kjørt opp til hytta med snøskuter istedenfor. Han fyrte opp i ovnen før vi kom. Da vi hadde kommet oss inn og sett oss litt rundt, var det bare å ta av skiskoa og finne seg rom så vi fikk lagt fra oss tinga. Vi rakk også å spise og skifte litt før det bar ut igjen. Først hadde vi brannøvelse før vi hadde litt teori ute om de forskjellige lagene med snø og snøskredfare. Vi lærte også hvordan vi kunne regne ut hvor mange grader det var i fjellveggen. Deretter var det noen som akte, andre boltret seg i snøen, og noen gikk for å hente vann. Da alle kom inn, var det avslapning som sto for tur samt litt kortspill. Det var da Sander Johansen fikk ideen om å utfordre Petter Stenbro i kortspill, mens taperen måtte løpe naken rundt hytta. Etter taperens runde, som for øvrig ble Petter, var det tid for å gjøre klar maten. Dagens middag var taco, mens desserten bestod av sjokoladepudding med vaniljesaus. Alle koste seg og spiste godt med mat ettersom alle var sultne. Så var det tid for mer avslapning og hyggeligheter som kort og quiz. Vinneren av quizen ble matgruppa, disse fikk god hjelp av lærerne. Etter quizen var det nesten leggetid. Alle sovnet godt i sine senger.

Lugging og fall mot Eggedal

Neste dag begynte klokka 07.00. Da var de fleste oppe og klare for dagens arbeidsoppgaver. Ryddegruppa skulle rydde og koste og noen andre måtte pakke og spise. Vanngruppa måtte hente vann. Alt dette skjedde før klokka 09.00 siden da skulle vi være klare. Etter litt slurv fra mange, litt søppel og dårlig rydding og kosting skulle det egentlig blitt 70 pushups. Disse var vi da så heldige å slippe. Da vi begynte på turen nedover, var det god stemning. Det blåste litt, men ellers fint vær og god temperatur. Etter gårsdagens klister ble det litt lugging og litt fall. Også her gikk det hardt utover ski og staver. Det var mye nedover, men siden vi ikke gikk samme vei, syns mange at det var mye oppover også. Siden det gikk mye oppover, lurte de fleste på om vi egentlig skulle nedover til slutt. Men til slutt kom vi oss nedover og endte på en snøskutervei. Her måtte vi ta av oss skia å gå ettersom det ble veldig bratt. Litt nede i sporet fikk vi lov til å ta på skia igjen, men siden ikke alle har like gode skiferdigheter var det opp til oss selv å bestemme. Vi endte opp på noen jorder oppi lia like ved Aina (læreren vår) sitt hus. Herifra og ned fulgte vi bare veien ned til sentrum før vi ventet på bussen. Da var turen over, og alle vendte nesen fornøyd mot Åmot.  


Publisert 6. april 2015, oppdatert 8. april 2015.